Generelt om lysterapi

Lysterapi ved mørketidsdepresjon!
Før denne informasjonen leses, må man være oppmerksom på at det er veldig individuelt hvor lenge man skal bruke en lysterapilampe. Noen klarer seg kanskje med 20 minutter, mens andre trenger inntil en time. Det trenger heller ikke å være negativt å benytte lyskilden over en lengre periode, da med lengre avstand fra ansiktet.

Lysmangelen om høsten og vinteren forårsaker tretthet hos 10 – 20 %
av den voksne befolkningen
, og over 3 % viser til og med symptomer på depresjon. Hos de fleste mennesker forårsaker den mørke årstiden en viss
grad av nedstemthet og trøtthet, som ofte varer i hele den lange mørke høsten og vinteren igjennom. Forskerne kaller dette fenomenet, som påvirker menneskets humør og sunnhet, for mørketidsdepresjon. På engelsk kalles dette SAD: "Seasonal Affective Disorder". Hvis symptomene er av mindre alvorlig grad kalles dette for vintertretthet eller lysmangel, og oppstår på grunn av mangel på dagslys. Undersøkelser viser at over 90 % av spurte merket at høsten og vinteren var tyngre enn våren og sommeren.

Vanlige symptomer på mørketidsdepresjon eller lysmangel er et økt behov for søvn, unormal tretthet, vanskelig å våkne om morgenen, stressproblemer, irritasjon, endringer i apetitten (f.eks. økt behov etter godteri) vektøkning, konsentrasjonsproblemer, nedstemthet og lavere arbeidseffektivitet.

Mørketidsdepresjon eller sesongrelatert nedstemthet varer fra høsten til senvinteren. I Skandinavia er symptomene verst under den mørke tiden, og kanskje før snøen ligger på marken.

I de tilfeller depresjonssymptomene er kraftige og det ikke finnes noen klar sammenheng med årstiden, bør man oppsøke lege. Symptomene kan skyldes andre årsaker en mangel på lys. F.eks. ved for lav blodsukkerverdi, kan merkes omtrent på samme måte som lysmangel. Visse medisiner kan også fremskynde overømfintlighet for lys, og da bør man vente med lysterapi til man er medisinfri.

Hvordan behandler man mørketidsdepresjon?
Den beste måten å behandle mørketidsdepresjon/lysmangelen på er å bruke hvitt fullspektrumlys. Det kan i noen tilfeller også erstatte depresjonsmedisiner, for eksempel såkalte ”lykkepiller”. Selv om man tar lysterapi, er det også bra å være ute i frisk luft, mosjonere og spise sunt. Mosjon og et allsidig kosthold gir tilstrekkelig med naturlig B-vitamin.

Hvordan lysterapi virker inn på hjernen?
Lys, slik det oppfattes gjennom øynene gir hjernen næring og derved energi, og programmerer den til å fungere best mulig. Energien går via synsnerven og synscellene, inn i hjernens sentra, der den produserer vanlig syn, til hjernebarken hvor den stimulerer lære og mentale evner; inn i det limbiske systemet hvor den lagrer visuelle følelsesmessige inntrykk.
Dypt inni hjernen ligger hypotalamus som kontrollerer det meste av våre biologiske funksjoner. Denne sender deretter ut rytmiske nervesignaler gjennom hjernen og kroppen. Signalene dirigerer nervesystemets aktiviteter, og hormonsystemet. Denne prosessen kalles den biologiske klokke. Denne rytmen bestemmer hvordan vi tenker, føler og fungerer, og bidrar dermed til utforming av de fysiske og biologiske mønstre hos hver enkelt. Hypotalamus styrer vår biologiske klokke, og lyset styrer hypotalamus. Jo sterkere lysenergi som passerer gjennom hjernen jo bedre fungerer både hjernen og kroppen.
Plagene oppstår p.g.a. for lite lys om vinteren. Forskere har funnet bevis for at sterkt hvitt (bredspektret) lys virker inn på de kjemiske prosessene i hjernen, selv om de endelige virkningsmekanismer ennå ikke er helt kartlagt. Plagene er ikke psykosomatiske. De nervesentra i hjernen som kontrollerer vår daglige rytme og våre stemningsleier blir stimulert av mengden lys som treffer øynene. Om natten produserer pinealkjertelen i hjernen stoffet melatonin som gjør oss trette. Ved soloppgang stoppes produksjonen av melatonin. På mørke vinterdager, spesielt når man er mye innendørs, mottar ikke øynene nok lys til å sette igang oppvåkningsprosessen. Senere tids forskning viser også at belysning av sterkt, hvitt fullspektrum lys øker produksjonen av stoffet serotonin. Serotonin er en neurotransmitter, en substans som hjelper en nervecelle med å sende signaler til neste nervecelle i hjernen. Manglende serotonin er kjent for å være en medvirkende årsak til bl.a. depresjon.

Lux (lysintensitet) og brukstid
Lysstyrken må/skal være mellom 2 500 lux og 10 000 lux, alt etter avstanden fra lyskilden til øynene. Det daglige behovet for behandling/bruk er meget individuelt fra individ til individ. Ettersom mange av brukerne "kun" ønsker å motvirke vintertretthet og ikke tilhører kategorien vinterdepressive (mørketidsdeprimert), vil de fleste klare seg med ca ½ 1 time daglig med 2 500 lux. Allerede med denne korte daglige behandlingen, vil mange "vintertrøtte" kunne føle en forbedring i deres velbefinnende. Det er ikke nødvendig å komprimere lysbruken, og det er naturlig å bruke riktig lys hele dagen.

I alvorlige tilfeller av vinterdepresjon er behovet for lysbehandling større. I disse tilfellene vil det ofte bli anbefalt å bruke 10 000 lux, dette med hensynet til å redusere den daglige behandlingstiden til ca ½ time. Mange forsøkspersoner har da også gitt til kjenne at 2500 lux virker mer behagelig å bruke en den høye styrke på 10 000 lux. Dette vil si at den eneste forskjellen på bruk av 10 000 lux og 2500 lux ved lysterapi, er utelukkende lengden på den daglige behandlingstiden.

75 % av personene som lider av mørketidsdepresjon/lysmangel merker bedring med dagslyslamper. Lysbehandlingen skjer vanligvis om morgenen, eller så tidlig på dagen som mulig, i om lag en halv time. Det er populært å kjøpe sin egen lysterapilampe, da det gjør det enklere å arbeide i lyset i mer enn en halvtime.

Forskningen viser at behandlingen med hvitt lys er mest effektivt når lyset treffer øynene. Man skal ikke se direkte på lyskilden, og man skal holde øynene oppe. Lyset påvirker via øynene Konglekjertelen som finnes i lillehjernen. Konglekjertelen produserer under døgnets mørke timer søvnhormonet melatonin, kroppens egen sovemedisin. Når lyset øker avtar produksjonen av søvnhormon.

Personlig lysterapi
Lysterapi tidlig om morgenen er mest effektivt for personer som har en normal døgnrytme. Man kjøper en egen lysterapilampe som man plasseres på bordet eller henges på veggen. Da kan man f.eks. spise frokost eller lese avisen mens ansiktet bader i lys.

Mange kontorer har etter hvert byttet ut de vanlige skrivebordslampene mot en Solstråle E Skrivebordsmodell. Personalet kan da begynne dagen med å behandle seg selv med lysterapi i en halv til en time samtidig som de arbeider. Det blir også mer vanlig at det finnes en lysterapilampe i taket eller på veggen i pauserommet.

Lysterapi gies under den tiden i året når det er mørkt, men man kan begynne tidligere i forebyggende henseende. Mange lysterapilamper fungerer som vanlig belysningsarmaturer året rundt, og gir samtidig preventiv behandling uten at man merker det.

Lysterapi og skiftarbeid
Det er også mulig å forskyve døgnrytmen fremover eller bakover, dvs. påvirke tilstanden av søvn og våken, med hjelp av lysterapilamper. Om f.eks. personer som arbeider skift behandles med lysterapi i en halv til en time på kvelden før skiftet starter, kan dette forskyve trettheten til morgentimene og slippe døsigheten de bruker å kjenne mot slutten av natten. Om lysbehandlingen skjer på morgenen, er man i stedet mindre trett om dagen. Dyno Nobel i Sverige har gode erfaringer med dette.

Lysterapi og jetlag
Jetlag problemer er vanlig når man forflytter seg rundt jordkloden. Trettheten skyldes først og fremst at kroppens indre klokke ikke følger lokaltiden, og døgnrytmen forstyrres. Symptomene på jetlag merkes straks etter flyturen. Trøtthet og søvnløshet oppstår, man kan få mageonde, hodepine, irritasjon lavere fysisk og psykisk prestasjoner. Naturligvis kan symptomene også bero på at man har hatt andre vaner under reisen.

Trett i vest og pigg i øst. Den som flyger vestover er mer trett enn normalt i begynnelse av kvelden og neste dag. Søvnen er urolig og man våkner oftere utover natten. Når man reiser østover, er man mer opplagt om kvelden og ligger ofte søvnløse om natten, ettersom den indre klokken fortsatt følger den tiden som reisen startet, og det f.eks. ligger sju timer etter den lokale tiden. På morgenen er man naturligvis mye trettere enn vanlig.

Jo flere tidssoner man flyger over, desto lengre får man lider av jetlag. Undersøkelser viser at det antall døgn man har problemer med reise mot vest, er det samme antallet tidssoner som er passert delt på 2. Ved reiser østover, deler man tidssonene med to og en halv. Når man f.eks. flyger fra Norge til Tokyo reiser man over 8 tidssoner, som betyr at jetlagsymptomene varer i 8: 2,5, det vil si 3,2 døgn. Lysterapi halverer jetlagperioden. Det er trasig å reise med tretthet, irritasjon og hodepine både under og etter en reise. Dette gjelder både ved feriereiser og reise i jobbsammenheng. Den billigste måten å minske jetlaget på er å justere sin egen biologiske klokke med ekte sollys hvis det er mulig. Utover dette kan personlige lysterapilamper gjøre samme jobben. Det finnes i dag modeller som er produsert for ”reiseliv”, og Solstråle har en modell som er utmerket til dette formålet. Dagslyslamper på minimum 2 500 lux minsker jet-lagperioden til omtrent det halve.

Lysterapi viser også god effekt på:

benskjørhet/osteoporose
allergier
astma
premensteruelle plager (PMS)
revmatiske plager
søvnforstyrrelser
overvekt
lavt energinivå
blodsirkulasjonen
kroppens sukkerbalanse
kolesterolnivået
søvnproblemer
økt prestasjonsnivå
reguleringen av melatonin og serotonin
sex-lysten
mangel på overskudd


Anbefaler også boken til Odd Lingjærde ”Når man gruer seg til vinteren”.